Ulempen ved å være nerd

Det å være nerd er egentlig ganske ålreit. Som nerd får jeg “kick” når jeg f.eks ser et versjonsnummer med en “a” bak eller en “b” – for ikke å snakke om “RC“. Da må man jo hive seg over nedlastingslenken eller oppgraderingsknappen – alt etter hva som passer.

Jeg følte meg veldig flink når jeg leste om Ubuntu 10.04 a1 her forleden uke – jeg klarte å la være å skive “upgrade-manager -d” etterfulgt av et lett trykk på enter knappen. Det var fristende – veldig fristende.

Så begynte det å komme poster om Ubuntu 10.04 a2 på det store internettet – og jeg var like flink… Helt til en stille lørdags formiddag. Da. Klarte. Jeg. Ikke. Å. Holde. Meg.

Alt+F2 ble trykket ned samtidig, teksten “upgrade-manager -d” ble lagt inn i det fine innbydende blanke feltet som åpenbarte seg og enter ble ivrig trykket ned.

Da var det gjort.

Tålmodig satt jeg og fulgte med på forberedelser og nedlasting av pakker. Jeg så selve oppgraderingsprosessen  starte. Nesten halvveis i denne prosessen begynte jeg så smått å angre. Da kom nemlig de små feilmeldingene som jeg ikke likte – og jeg hadde jo selvsagt (i min iver) husket å ta backup – NOT!

For å gjøre en lang (og kjedelig) historie kort (og kjedelig?) så er det jo faktisk en grunn til at de slenger på en “a” bak versjonsnummeret. Så vi kan med sikkerhet si at Broadcom 4xxx trådløse kort ikke like å leke med Ubuntu 10.04 a2 og det samme kan til dels sies om skjermkortet mitt og…

Nå er 10.04 erstattet med 9.10 og alt fungerer som det skal. Så var det bare å huske å ta backup neste gang nerde-genet begynner å krible i kroppen.